I helga har vi vært på Nes og hundemassasjekurs igjen.
Denne gangen var det ny eksamen og jeg har lest og lest og pugga i lang lang tid.
Jeg håpet jeg ville bestå og følesen før eksamenen sa at dette skulle gå bra.
Følelsen var riktig og jeg besto og var langt over gjennomsnittet på hva som er bestått.
Veldig glad og stolt over det resultatet.
På kurset denne gangen lærte vi mye om ryggbehandling og jeg har fått mange nye øvelser som kommer Milo til gode med hans problemer.
Gleder meg også til å praktisere dem på andre hunder.
Ryggen har veldig mange hunder problemer med så det er supert å lære så mye gode øvelser som kan gjøre ting bedre.
Ellers har vi kosa oss i huset vi bor i mens vi er der og Milo har vært så snill og flink.
Iselin hadde med seg alle sine tre hunder, Adriana, Isabella og Pepsi.
Milo har jo møtt dem før og de går veldig bra sammen alle fire.
Godt å slippe unødvendig stress med hunder som ikke går sammen.
En sliten Milo slapper av på sofaen sammen med Astrid
Fire slitne hunder og en litt sliten Iselin
Astrid og Iselin koser seg med demohundene Troy og Pachii
Milo ligger fint og titter på jentene som finner muskler
Gangstermusene i bur - Adriana, Isabella og Pepsi
Da gjenstår bare et kurs, en eksamen og mange praksismassasjer igjen.
Er det noen i Sandefjordsområdet som har hunder som trenger massasje så si fra.
Det er helt gratis og jeg kommer hjem til dere og masserer.
Takk for ei flott helg !!
Milo har igjen vært hos kiropraktor Kristin.
Jeg var veldig spent denne gangen siden vi ikke har vært såå flinke til å gjøre øvelsene og har hatt en litt stressa helg med lek og draing i bånd.
Sist vi var der var det ingenting i skulder/nakke men kun litt helt bakerst i lenderyggen(mot hoftene).
Nå fant hun litt på venstre siden av nakken og litt midt på ryggen på samme siden.
Bak mot hoftene var det så og si ingenting og det var jo overraskende bra.
Hvis dette på venstresiden var etter helga og hofter/lenderygg ikke blir værre så er det jo bare helt supert.
Vi skal igjen til henne etter sommeren og i mellomtiden skal vi være flinke til å trene kjernemuskulaturen og gjøre øvelsene vi har fått tidligere.
Krysser fingre for at hun ikke finner så mye mer neste time heller.
En liten morsom ting var at hun fortalte hun hadde hatt en hund inne som hadde vondt i skuldre/hals akkurat der selen skal sitte og da ble anbefalt å bruke halsbånd en periode, akkurat som Milo.
"Problemet" var jo bare at vedkommende eier og hund gikk på hundetrenerskolen til Turid Rugaas og der er jo halsbånd ikke lov(mildt sagt) og forklaring om helseproblemer ble vel nesten ikke godtatt uten skriftlig forklaring fra kiropraktor.
Syns jeg hører frøken Rugaas når hun ser hunden med halsbånd..
...har gått med til å kose oss masse hos Kristine, Jan Henrik, Miro og Bibbi.
Vi kom fredag ettermiddag og dro hjem seint i går kveld.
Fredagen gikk med til tur, kos, TV og god mat. Det kan jo ikke bli bedre enn det syns nå jeg.
Lørdagen var det tidlig opp og utstilling på Orre der Bengt-Åke Bogren skulle dømme 11 gårdshunder.
Han er min store favoritt blant dommere, jeg liker måten han dømmer på og jeg er alltid enig i hans valg.
Denne gangen stakk fine Miko av med seieren og BIR mens Bibbi ble BIM.
Veldig kjekt å se flere kjente fjes igjen også og vi kosa oss på tross av været.
Haglbyger og overskya var det men pytt pytt.
Camilla ville stille Miko i gruppefinalen så vi dro ut til Orre en gang til mens hundene bare var hjemme.
Vi fikk shoppet litt godis til hundene før vi tok turen hjemover igjen og bare avslapning og kos resten av kvelden.
Noe av godisen falt sånn i smak hos de små at vi fant ut at vi måtte dra til Orre for å hamstre litt mer dagen etter.
Tidlig opp på søndagen blei det sånn ingen skulle kunne ha kjøpt det vi skulle ha.
Vi fikk kjøpt litt kan en si - 14 poser med diverse godis og litt lever og oksegodt.
Veldig billig var det og alt dette kosta bare 250kr.
Her er favorittene chicken fingers
Seinere på ettermiddagen søndag var det respitt på SBK og da måtte jeg jo være med å se Kristine, Bibbi, Camilla og Miko i aksjon.
En litt kald fornøyelse er det alltid å være der oppe men veldig gøy å se på så det veier opp for litt frysing.
På hjemveien blei det å kjøpe med oss litt mat hjem før det ble pakking, tur og til slutt flyplassen og hjem.
Helga har vært kjempe kos og avslappende men lille Milo har vært en smule stressa hvis jeg kan si det veldig mildt.
Makan til idiot til tider og han lukka øra nesten hele helga.
Han er ikke verdens flinkeste på innkalling men sammen med andre så er han veldig flink, men ikke nå..
Da må han være i bånd og da må han gå først ellers er det også galt....sukk!
Inne har det vært litt boff og bjeff så jeg er glad han nå skal tilbake til normalen før vi skal på massasjekurs igjen om noen dager.
På flyplassen var det ganske mange folk og vi måtte stå i kø de fleste plassene men da var han helt seg selv igjen.
Ørene var igjen skrudd på ON og han var bare så flink.
Vel hjemme sovna han vel før han landa i senga så nå blir det noen dager med kortkorte turer og lite av ingenting for komme til hektene igjen.
Heldigvis er det ikke så mange hunder på massasjekurset så vi får håpe han er like flink som vanlig når vi er der.
Vi skal snart tilbake til Hundvåg så vi får håpe Milo klarer roe cellene siden er par hakk da.
Det er jo snart ny sesong på Hege og gutta, denne gang med en ny skuepillerinne på rollelisten så dette blir spennende.
Følg med på Hege og gutta & en liten dame fra slutten av mai!
Tusen takk for ei flott helg Kristine, Jan Henrik, Miro og Bibbi!!
I dag flyr vi til vestlandet og casa Nylund.
Vi skal være der til søndag kveld og vi gleder oss veldig til å bo hos dem en hel helg.
Flyet vi skal ta i dag er muligens helt fullt og da må vi kanskje vente noen timer og ta neste.
Bare vi kommer oss dit i dag så er jeg fornøyd.
I morra er det utstilling på Orre og bare 11 gårdshunder som skal stilles.
Været skal være kaldt og med regn så da er det vel greit at det ikke er så mange som skal i ilden.
Tror det blir passe lenge for Milo også å være med på utstilling igjen.
Han pleier være hjemme hvis jeg skal på utstilling siden jeg synes det er et vel stresset miljø å være i.
Litt er greit så håper det blir som jeg håper i morra.
Ellers skal vi skamkose oss på høyt nivå og vi håper på ikke så aller verst vær.
Det er til og med meldt sludd på lørdag kveld men jeg håper vi klarer oss med litt regn.
(gammelt bilde som Jan Henrik Nylund har tatt i fjor)
Gleder oss til å se masse gårdiser i morra og bilder kommer nok på bloggen derfra siden.
Ha en god helg alle!!
Været i går og i dag har vært helt fantastisk, 20 grader i skyggen og grisevarmt i sola.
Fantastisk deilig å endelig kunne være ute i hagen og kose seg uten å fryse eller ha mye klær på.
Milo har også vært kjempe flink til å ikke bjeffe på folk som har syklet og gått forbi.
Jeg pleier jo følge med når det kommer noen sånn jeg kan avlede ha litt men det har jeg nesten ikke behøvd, han har ligget helt fint aleine uten et ord.
Det gjør jo et mammahjerte glad.
I går var jeg hos ei jeg jobber sammen med og der grilla vi pølser.
Pølser er ikke min favorittmat men til grillling så er det et must.
All grillmat smaker egentlig ganske godt så jeg tror jeg får kjøpe meg en liten grill til å ha her ute, ingen sommer uten grillmat..
Været skal desverre bli litt dårligere mot helga og det liker vi ikke.
Vi skal til vestlandet en tur så alt annet enn regn og for kaldt er ok.
Her er litt bilder fra hagen i dag:
Jeg liker å følge med litt og har vært på mange foredrag og lignende for å få med mange sider av det å ha hund.
Siste på lista over nye påmeldinger er at Nina fra Hund i fokus skal få Sophia Yin til Norge neste år.
Jeg har ikke lest noe om henne og vet ikke hva hun står for men siden en av og til må møte verden med et åpent sinn så har jeg allerede meldt meg på.
I dag dumpet boken hennes "How to behave so your dog behave" ned i postkassen og jeg gleder til å lese meg om hva hun sier.
Håper ikke jeg blir så avskrekket at jeg ikke ønsker å se henne live neste år.
Hjemmesiden hennes finner dere her og Hund i fokus sine sider finner dere her.
Har noen hørt om henne før og er enig med det hun står for??
Jeg har bestilt dem her for de som lurte på det...
Milos nye flettegenser er endelig ferdig.
Jeg begynte på den i slutten av oktober så det var på tide at den ble ferdig.
Det er mitt første prosjekt med fletter og det var jo jammen meg ganske så enkelt.
Grunnen til at ting av og til tar litt tid er at jeg er så kritisk til meg selv, og jeg vet liksom at det ikke kommer til å bli noe bra så hvorfor fortsette da?
Bakparten og fellinga der er det som gjør at det stanser litt opp men resultatet ser jo ganske så bra ut om jeg må si det selv.
Jeg har visst fellt litt stramt av på bakparten men det ser ikke ut til å gjøre så mye, passformen er vel heller bare bedre.
Jeg var også litt bekymra for...kremt...tissen, om han kommer til å tisse på kanten der eller ikke men det får vi jo bare se på.
Får håpe beinet tar med seg genseren når det løftes for å tisse.
Halsen er nok også litt for vid. Han ruller og vrir og vrenger seg og det er mang en genser han har rulla av seg så hvem vet.
Får heller bare sette i en strikk eller noe om det skjer.
Jeg ler jo så jeg griner av Milo når han skal prøve noe.
Han ser ut som verdens tristeste hund og han har det helt grusomt.
Han blir skikkelig mammadalt og vil bare sitte på fanget mens jeg jo bare vil få tatt bildene og bli ferdig.
Når jeg ler av han ser han jo bare enda mer molefonken ut men det er da ikke så lett å la være heller.
Han har fått tusen unnskyldninger og til og med litt wienerbrød og lovnader om at det blir veldig lenge til neste gang.
Håper jeg er tilgitt til da...
I dag tok jeg turen ut til Varhaug for å titte på gårdshundene som skulle stilles i Varhaughallen.
Det er kjempe lenge siden sist utstilling så jeg gledet meg litt til å se hvor mange som skulle stille i dag.
Det var utstilling der i går også så håpet å se noen av de samme der i dag også.
De første jeg så var jo selvfølgelig Tatijana og Helene fra Aridgeocrat`s kennel og deres hunder.
Av alle de andre som var rundt ringen så kjente jeg ingen.
Litt kjedelig men det var jo en liten utstilling og i Stavangerområdet er det jo ikke alltid like stort oppmøte.
Tatijana hadde på forhånd snakket om litt logistikkproblemer siden Helene egentlig skulle være hjemme med valper, men de hadde fått barnevakt sånn at Helene kunne stille hun også.
Jeg var jo klar over at jeg kanskje "måtte" i ilden og jeg har jo blitt spurt før om å kunne hjelpe, det er jo bare morsomt men litt nifst allikevel.
Fine Hunken(Leonbergetz Scandinavian Hunk) var den føste jeg skulle hjelpe til med og det ble jammen meg hans 2. CERT.
(bildet er tatt av, og med tillatelse lånt fra Tatijana Lorieri)
Jeg fikk etterpå gå med Shanty(Livangen`s Shanty) der vi gikk om beste tispe, og der fikk hun 1.plass/beste tispe og CERT og da måtte vi gå om den gjeve tittelen BIR/BIM sammen med Tjalfe(NUCH Falkenbergets Tjalfe) og Tatijana.
Det ble girlpower og søte lille Shanty trakk det lengste strået.
(bildet er tatt av, og med tillatelse lånt fra Tatijana Lorieri)
Det ble tatt bilder etterpå men det å ha kontroll på to hunder som ville til kjentfolk var ikke enkelt så dommeren tok favoritten Shanty på armen mens jeg fikk en liten søt gutt å holde styr på.
Gleder vel ikke akkurat til å se bildene hvor de nå enn kommer til å bli publisert.
Det var jo kjempe morsomt å gå med begge men også litt vanskelig siden vi ikke har møttes for og Helene og Tatijana gikk med andre hunder litt lenger bak oss og da fikk de et litt annet fokus enn på meg og det vi skulle.
Jeg har heller ikke gjort dette på en stund og har jo liten erfaring fra før så vi får si oss fornøyd med prestasjonen og resultatene.
Det sto noe om fin presentasjon på kritikken til Shanty men det er nok ikke takket være meg, dommeren likte nok hundene godt og hadde nok bestemt seg.
Siden jeg hadde vært så snill så ble det premier på meg også, ei fin skål/fat/ettellerannet og et håndkle.
Tusen takk for en fin dag Tatijana og Helene - gleder til å se dere igjen snart!!
Vi har nettopp kommet hjem fra en ganske så fin tur rundt Stokkelandsvannet.
Jeg hadde håpet at flere var hjemme og spiste middag rundt disse tider men der tok jeg feil..
Vi møtte mange som jogga og sykla eller gikk, med og uten hund rundt vannet og Milo var egentlig ganske så flink til å gå forbi alle sammen.
Litt kjedelig er det jo å måtte gå forbi alle de andre hundene uten å hilse, det er temmelig dumt synes Milo for han vil gjerne leke med alle han.
Å gå på tur uten at noen av oss har spist er heller ikke særlig lurt, og til og med klok av skade så ser det ikke ut til at vi lærer men morsomt kan det nå sikkert være, iallefall for alle andre som ser oss sprade forbi.
Jeg fant også ut for- og bakdeler med bånd med strikk i i dag.
Fordelen er jo at belastningen for nakke/hals/kropp nok blir litt mindre for Milo og den store og til tider morsomme men frustrerende bakdelen er jo at han ser ut som et dårlig jo-jo triks.
Hva med "walk the dog", "gravity pull" eller "stop and go"?
Det høres og sees nok kjent ut for mang vil jeg tro..
Jeg vet veldig godt at Milo ikke er vant med å passere så mange folk og fe og heller ikke er vant med å gå så langt som en time, men han har allikevel godt av litt utfordringer så vi kommer nok til å gå der igjen eller tilsvarende steder sånn han får øvd seg litt.
Kanskje vi får med oss noen neste gang og, da øker iallefall "ukjentfaktoren" enda et hakk men det har han også bare godt av å trene seg litt på.
Note to self: spise før tur først!
I går satte vi oss i bilen og kjørte hele veien fra Sandefjord til Sandnes.
Været var strålende og når en har godt selskap så går jo turen som en lek.
Vi brukte litt over 6 timer og hadde to stopp, Brogelandsheia etter litt over 1 times kjøring og i Lyngdal etter 4 timer.
Vi skulle egentlig møte pappa og stemor rundt Mandal men de var litt opptatt(og vi starta å kjøre litt for seint) så dem får vi heller se seinere i uka.
Med en rygg som ikke helt har villet det jeg har ønska de siste dagene så trodde jeg vel kjøreturen skulle bli værre enn det den ble.
Kjempe stiv og vond de siste timene fra Lyngdal men ellers gikk det veldig greit.
Jeg får alltid litt høye og vonde skulder av å kjøre så langt, og nok det og litt ryggvondt gjorde sitt til at det var bare å legge seg når vi kom fram.
Det er en stund siden vi har vært i Sandnes nå og med litt "nye" lyder så måtte Milo ligge tett inntil og helst oppå meg. Godt å ha noen som passer godt på når en ikke er helt i form.
I dag har Milo vært hos Crystal og jeg har vært hos naprapat.
Milo var såå vond og stiv og skal ha ny time igjen på torsdag så jeg håper han blir litt bedre da.
Jeg var spent på hvordan ryggen min skulle "angripes" men det gikk da bare fint.
Litt knekk og litt øvelser så får vi se hvordan ting blir. Jeg er så heldig at jeg skal ha ny time allerede i morra og håper å bli helt fint igjen snart.
Tenker nok at nakken også får sitt før vi vender nesen østover igjen...au au...
Selv om jeg akkurat nå sitter med ræva godt planta i sofaen og har tenkt å gjøre det en god stund blir jeg litt stressa av alt jeg har tenkt å gjøre denne uka.
Flere timer hos naprapat og Milo til massasje, jeg skal også prøve å få massert litt hunder, skal besøke pappa og Kristine og gjengen...alt på noen dager bare.
Puhhh...
Dagen i dag starta tidlig, først med å hente naboen på flyplassen før jeg fikk ordna med dekkskifte på bilen.
Milo var med til Vianor og vi tusla en liten tur rundt der mens gutta skifta dekk.
Når bilen var klar dro vi rett til Folehavna og gikk en fantastisk tur.
Været om dagen er jo helt nydelig, og når sola skinner og fuglene kvitrer, ja da kan en jo ikke bli i dårlig humør.
På Folehavna er det alltid mange som går og vi treffer som regel alltid noen, og siden Milo er sååå flink på innkalling så er det en liten case for å få han i bånd av og til.
I dag var vi der kl 9 og det var ingen biler på parkeringsplassen så jeg håpa vi skulle være safe på turen og ikke møte noen.
Det gjorde vi ikke heller, bare hørte noen som arbeidet på en hytte i nærheten.
Milo var kjempe flink på turen, gikk ikke langt fra meg og stansa flere ganger for å se etter meg.
Fantastisk vær, deilig temperatur, en Milo som løper villmann med gliset helt rundt og er flink til å komme til meg både av seg selv og når jeg roper.... LYKKE!!
Håper på mange flere sånne turer i løpet av våren!
I dag var jeg innom dyrebutikken for å kjøpe litt mer Vom til Milo.
Jeg så at det var kommet noe som så ut som næringsdrikker og da blir jo jeg nysgjerring når jeg ser noe nytt.
Det viste seg å være shampooer og da må det jo luktes på.
Det var flere forskjellige flasker/lukter og et par at de var til å besvime av, herremin så godt de luktet!!
Jeg lar meg jo lett lure av sånne nyheter så denne her ble med meg hjem og gjett om jeg gleder til å dusje Milo igjen.
Denne Berry som jeg kjøpte kom på en god delt 1. plass med Papaya som luktet klart best.
Tror nok den jeg har kjøpt kan bli litt i kvalmeste laget siden den lukter litt mer enn bringebær som det står på flaska.
Dere ser jo bildene under hva den virkelig lukter:
Tror ikke Milo får ligge i fred etter å ha bli badet med denne nei..
Temmelig blodharry om jeg skal si det selv men akk så kult!!
I dag våkna vi litt for tidlig for min smak og da var det rett ut på tur.
Magen til Milo rumla som bare det og jeg regna med han skulle noe.
Vi gikk lang tur langs kaia og i parken og vi virkelig nøt sola og vamen.
Ingenting er jo bedre enn at en søndag starter sånn spør du meg.
Han gjorde ingenting på turen, merkelig nok, så da får jeg anta at rumlinga er sult, selv om han ikke spiste etter vi kom hjem heller.
Ja ja, han får finne ut av det selv, han er jo stor gutt.
Står i Badeparken og ser Color Viking drar fra kai.
Jeg tar meg i å lengte til Sverige eller bare å dra på tur hver gang jeg ser båten, og det er jammen meg ikke sjelden..
Heldigvis blir "drømmen" oppfylt i sommer igjen men da blir det ikke tur med denne ferja men med en litt mindre en.
Ellers har Milo igjen vært hos snille kiropraktor Kristin og han blir bedre og bedre for hver behandling.
Han elsker å være hos henne og løper inn døra og skal hilse på.
Kristin fikk også denne gang sette seg helt inntil og til og med tatt han på fanget og det nesten uten dempende signaler. Kan et mammahjertet bli gladere??
Vi fikk mange nye øvelser som vi kan gjøre til neste gang, og jeg håper Milo også syns de er ok.
Merker når han har løpt litt mye eller vært i stor aktivitet at han er litt stiv og øm og ikke liker helt å gjøre disse øvelsene men vi får bruke tid og tålmodighet så går det nok bra.
Ellers det er jo 2 uker siden sist blogginnlegg og det jo ganske for dårlig.
Det har vel ikke skjedd så forferdelig mye siden sist så det er nok derfor det har blitt litt lite å skrive om.
Jeg tenker og drømmer og ønsker og håper og tror at 2012 kan bli året, har en god følelse og er virkelig klar for alt som måtte komme.
2012 skal bli mitt år, punktum!
I dag var vi hos Anneli på Tønsberg Dyreklinikk for å fjerne litt tannstein på Milo.
Det er lenge siden sist, det var nok før jul 2010 tenker jeg.
Han får veldig lett tannstein siden han nesten bare spiser våtfòr og ikke liker å gnage på ting.
Liker og liker, vi har vel funnet ut at han har litt problemer med muskler og ledd i kjeven og derfor gjør det kanskje vondt å tygge på harde ting.
Jeg håper jo inderlig at kiropraktor Kristin klarer å fikse den biten også sånn at gutten kan gnafse litt på noen gode kjøttbein snart.
Milo har ikke hatt mye tannstein men her om dagen syns jeg det var litt mye etter min smak og derfor bestemte jeg meg for å bestille time hos Anneli igjen.
Hun var enig i at det ikke var mye tannstein og litt gnaging har gjort at tennene har blitt misfarga og den brunfargen vil ikke gå bort, men tannsteinen fikk hun fjerna lett som bare det.
Så lenge det ikke skader tennene med hull ol med denne misfargingen så er det helt greit for meg, han skal jo ikke være med i en Colgatereklame akkurat.
Heldigvis var det ikke mange på venterommet når vi kom, ei dame med to hunder som forsvant fort inn på et rom og vi var aleine igjen.
Milo fikk sprøyte til å sove på og vi fikk vente ute i gangen/venterommet mens denne skulle virke.
Det tok ikke lang tid før han sovna og han ensa ikke dem som kom og gikk mens vi satt der.
Vi fikk komme inn på undersøkelsesrommet og Anneli begynte å pusse tennene og jeg klippet klør i mens.
Godt hva som er gjort.
Hun viste meg hvordan jeg kunne klippe for å få det litt mer riktig og siden han begynte å blø litt på et par av klørne så var det greit å svi dem litt sånn ikke nerven skulle gjøre vondt mens han gikk etterpå.
Jeg er helt i mot å klippe klør kortkort for så å svi dem av, men når de først var klippet sånn at de blødde litt så var det helt greit for meg. Heldigvis var det bare på et par av klørne og dem jeg er litt usikker på når jeg klipper hjemme så dette var en veldig grei løsning.
Han fikk en "motsprøyte" og jeg bar han ut i bilen.
Den litt groggy prinsen lå å peip hele veien hjem og syntes nok litt synd på seg selv.
Når vi kom hjem fikk jeg bært han opp i stua og lagt han på sofaen sånn han fikk slappe av.
Litt redd for han skulle gå ned trappa aleine men han var kjempe flink når han ville ned, gikk og stilte seg ved trappa og venta til jeg kom for å bære han ned.
Her er vi klar til å sette i gang
Ligger i bilen på vei hjem. Legg merke til tunga som er ute og ligger til tørk på teppet
Formen nå er bedre heldigvis men med litt mat og frisk luft snart så er han nok seg selv om ikke lenge
I dag var vi på Eftang og gikk tur.
Der møtte vi en søt liten frøken(blanding av golden og huskey) som Milo lekte så fint med.
Jeg prata masse med matmor og mormor til frøkna og vi storkosa oss alle sammen.
Jeg var litt bekymra for om det var glatt og is der og veien dit var jo helt fin, helt til vi kom til parkeringsplassen selvfølgelig.
Mye is var det og det så temmelig glatt ut men siden Milo skjønte hvor vi var og vi nå hadde kjørt et bittelite stykke så tenkte jeg vi kunne prøve iallefall.
Veien ned til stranda var veldig isete men heldigvis ikke for glatt.
Milo hoppa og spratt og var en liten Bambi på isen.
Etter vi møtte hundefrøkna så ble det jo ikke akkurat mindre Bambi men heldigvis ikke så mye is der nede hvor det var mer åpent.
Ble litt bekymra siden jeg jo vet hvordan kroppen og plagene hans er men kan jo ikke akkurat begrense han for mye heller.
Var litt usikker på om jeg skulle vente til i morra med å massere han siden jeg antok han var øm noen steder men fant ut at jeg prøver, kan jo være at det er akkurat det han trenger etter turen.
Det var fram med bøker og huskelister, satte på litt klassisk rolig musikk og la fram dyna og vi gjorde oss klar til massasje.
Godt med god forberedelse på hyggelige ting.
Milo var kjempe flink men han syns ennå det er litt rart at det er jeg som masserer og ikke Crystal men det må han jo bare bli vant med.
Jeg må også bli flinkere til å massere han siden jeg vet han trenger det og spesielt nå på vinteren når det er glatt ute.
Han lå så fint og glippa med øynene og nøyt det og var så tålmodig og flink, iallefall helt til vi kom på bakbeina, det var ikke noe godt nei.
Han var kjempe øm og sår så jeg fikk nesten ikke gjort noen ting.
Fikk tatt noen grep men ikke dypt nok men det får heller gå for nå.
Jeg får heller prøve mer på bakparten om en dag eller to tenker jeg.
Jeg har også lenge tenkt å lage en lignende "tøypose" jeg har som kan varmes, som det er ris inni og som kan legges på kroppen og som gjør at musklene slapper av.
Jeg får bare få fingern ut å kjøpe litt tøy og ris og finne fram symaskinen!
Jeg har en sånn lang til meg selv og den er super.
Jeg har også denne hot/cold packen som er på bilde som alltid ligger i kjøleskapet.
Den blir som som en ispose, og den kan varmes i varmt vann og kan legges på for å varme og lindre litt.
Denne passet best til Milos størrelse og han syns det jo var helt fantastisk deilig når jeg la den på bakbeinet hans.
Den ble ikke for varm heller så jeg kunne legge den rett på pelsen.
Hadde den vært for varm hadde jeg bare lagt den inni et håndkle før jeg la den på.
Det har vært en fin dag og jeg håper fineste Milo er bedre i morra..
Dagen startet med å gå en fantastisk tur i Badeparken i strålende vær, uten tjukk jakke eller dekken på.
Gradestokken viste -1 men det ble fort mange varmegrader i det sola kom fram.
Kan ikke tenke meg mer perfekt søndagsvær enn dette.
Vi tusla litt rundt i parken først før vi gikk opp mot sentrum og tok en liten "utforsk byen tur" rundt i handlegatene.
En liten tur i det lille grøntområdet ved byskolen ble det også før vi tusla ned mot parken igjen.
Milo var superflink og tok seg god tid, snusa og tissa masse og virkelig "så seg om".
At det var midt i kirketida og klokkene klang over hele byen så ikke ut til å bry han noe særlig heller.
Kjempe fornøyd med at han klarte å slappe av og gå en rolig tur i omgivelser vi ikke så ofte er i.
Vel hjemme så slappet Milo av etter frokost mens jeg fikk litt orden på kjøkkenet, satte en bolledeig og så litt sport på TV.
Er ikke noe sporty selv men syns det hører med helgene å se andre sporte i fjernsynet.
Spesielt gøy har det vært disse dagene å se snowboarderne i aksjon i Oslo.
Ble ikke de store resultatene for de norske utøverne men flinke er de nå uansett.
Baking av boller er lenge siden jeg har gjort men i dag måtte jeg jo bare, ingen bollesøndag uten boller!
Delte deigen i to og laget ett brett vanlige boller og resten ble kanelboller.
Når vi skulle gå kveldsturen i sta så kom nabodama ut med lille chi Lola og vi gikk sammen en liten runde rundt her.
Milo er som sagt ikke glad i å gå langs veien her og tidligere forsøk på å gå denne runden har vært heller kjedelige.
I dag gikk det jo kjempe fint og begge hundene koste seg på tur og vi damene skravla om vær og vind.
Veldig hyggelig å ha noen å gå kveldstur sammen med syns vi begge to og vi håper det ikke blir lenge til neste gang vi kan gå sammen.
Etter litt mat og avslapning ville Milo tydeligvis finne på noe og hva er vel bedre enn å gjøre litt triks og øvelser?
Vi øvde mest å stå på kloss med og uten bevegelse (noe som igjen kan bli bra for bakpartskontroll og trening av kjernemuskulaturen han trenger), apport(vi er ikke kommet lenger enn til å holde noe i munnen) og nesedytt(jeg setter fram hånda og han kommer med snuten og dytter til den.
Vi har også begynt å øve på "på plass", noe vi ikke skal bruke til noe annet enn alle andre triks og øvelser vi har, til ganske ingenting.
Resten av kvelden skal tilbringes på sofaen med dagens bakst og episoder av alle seriene jeg følger med på, ren og skjær søndagslykke altså.
Håper dere også har hatt en flott søndag!?
I går var vi hos kiropraktor Kristin Halle igjen.
Jeg var veldig spent på hva hun skulle si om Milo, om det var noen framgang eller om han var som sist han var hos henne.
Vi har vært flinke til å gjøre de øvelsene vi fikk første timen så jeg håpet og regnet jo med det skulle være forbedringer.
Han var like ivrig til å komme inn å hilse på henne nå og da blir jo et mammahjerte glad når han faktisk liker å gå til behandlinger.
Hun kjente med en gang at han var mye bedre enn sist, skuldrene var lenger bak og ryggen var ikke stram og spent.
Nakke og hals var også bedre enn sist og da kan vi jo ikke annet en å smile bredt.
Denne gangen konsentrerte hun seg om bakdelen og spesielt høyre siden.
Hun tøyde ligamenter(leddbånd) rundt bekken og hofte og fikk myket dem mer opp og fikk bedre bevegelse på hele høyre siden.
Hun var selv veldig fornøyd med hvordan han tok behandlingen og jeg gleder meg bare enda mer til å se resultatene.
Milo var kjempe flink denne timen også, sto som en prins på puffen og viste veldig få stresstegn.
Jeg er stolt og glad for at han er så flink og takler enda en ny behandler så fint.
Kristin er verdens beste og jeg skulle virkelig ønske at alle var som henne!
I dag var det skikkelig vårstemning i Sandefjord, +6 grader og strålende sol.
Snøen smelter i rekordfart og Milo fikk endelig gå uten dekken.
Vi var innom dyrebutikken før tur og kjøpte matchende halsånd til Hurttakoppelet og selen i blå og brun:
Jeg vil jo gjerne han skal bruke sele men jeg har funnet ut at han skal få gå med halsbånd litt siden han er sår og øm rundt skuldrene og da vil selen gnage akkurat der.
Han ser ut til å stortrives med halsbånd og jeg begynner å venne meg til tanken om at det kanskje er det beste for han, iallefall for en stund.
Turen i dag rundt Bugårdsdammen var kjempe deilig tross den lille vinden som var, mange spennende lukter og sola som varma.
Gleder oss til ei helg med vårstemning, sol og varme..
I dag skulle vi til kiropraktor Kristin Halle som holder til på Nesodden.
Jeg er overhodet ikke kjent i området så jeg var litt spent på om jeg skulle finne fram eller ikke.
Ukjente steder, uten stedsans og pessimist = ikke en bra kombo.
I går sjekka jeg GPSen og den fant adressen til Kristin og da slappa jeg litt mer av, dette kom jo til å gå kjempe fint.
Jeg hadde forhørt meg med snille Birgitta hvordan huset og plassen skulle se ut så jeg følte meg litt mer trygg.
Før vi skulle dra i dag var det å fylle bensin og en liten tur for å gjøre det nødvendigste før vi satte oss i bilen klar for å kjøre, og jeg satte på GPSen.
Tror du ikke den ikke ville vise vei til Kristin??
Det har jeg aldri opplevd før, at den finner adressen men ikke kan vise vei.
Jeg begynte å småsvette litt og fant ut at jeg måtte snu og kjøre hjem og printe ut veibeskrivelse og ta med.
Drammen skulle jeg nå finne men da skulle jeg bare være litt over halvveis..sukk..
Jeg prøvde å lese litt på kartet og titte litt på GPSen underveis men det var ikke helt trygt så det var best å bare la være, men hva gjør man ikke..
I Oslofjordtunnelen var det fram med kartet, litt i min egen verden men jeg registrerte at det blinka rødt, pokkers fotoboks!
Tenker det blir en fin regning i posten om ikke lenge og jeg kan bare tenke meg hvordan bildet ser ut, meg dypt konsentrert nedi et kart..
I enden av tunnelen tok jeg høyre og sjekka klokka og jammen meg var vi ikke like etter timen skulle være.
Jeg tenkte at det ikke var vits å se på klokka underveis, det er bare stessende og jeg kommer jo ikke til å kjøre fortere uansett.
Jeg fikk panikk når jeg så vi skulle ha vært hos Kristin og måtte ringe henne for å høre hvor hun holdt til.
Hun ga en god veibeskrivelse men jeg måtte ringe en gang til før vi endelig var ved huset hennes.
Når vi kom ut av bilen var Milo mer opptatt av å få hilse på enn å tisse litt og det lovet jo bare bra for timen.
Vi har jo hatt en time hos kiropraktor før og den var ikke ønskelig å få gjentatt så derfor var jeg ekstra spent før timen i dag.
Det hadde jeg ingen grunn til, Kristin var helt fantastisk og Milo var såå flink.
Han har aldri i hele sitt liv vært så flink og rolig som hos henne(og vi snakker mange veterinærer, massør og tidligere kiropraktor..).
Han sto som en prins og viste så og si ingen stresstegn.
Han ble sliten og trøtt av behandlingen, litt pesing og gjesping men det er jo bare normalt og nesten ingenting å nevne engang.
Kristin fant mange ting hos Milo men ingenting var noen overraskelse.
Han har problemer i lenderyggen(nederst mot hofte) og bekken, rundt skuldre og i nakken(som vil si nesten hele han, stakkaren).
Sist kiropraktortime(hos annen behandler) var det mye opp og ned av bord, hardhendt behandling og jeg måtte være med å holde Milo.
Lite hyggelig for oss begge og der skal vi ikke igjen.
(hvis noen lurer på hvem de skal gå til eller trenger anbefalinger så bare spør)
Hos Kristin fikk han stå oppå en puff mens hun behandlet han.
Han liker ikke å stå oppå ting og iallefall ikke noe som rører seg og er litt ustabilt i tillegg men denne gikk visst helt greit.
Hun hadde et behagelig vesen og var veldig flink med han og leste han veldig bra.
Mengden av det hun gjorde var nok også riktig så når gjennstår det bare å se om vi ser noen forskjell.
Jeg fikk øvelser jeg skal gjøre med han så forhåpentligvis merker vi endringer og hun ser forskjell nesten gang vi kommer om 10 dager.
Jeg nevnte også for Kristin at Milo er litt rar på tur, eller helst før vi skal på tur.
Nevnes ordet "tur" så løper han å gjemmer seg, og sånn har han alltid vært.
Vi kom inn på sele vs halsbånd og jeg ser jo han foretrekker halsbånd, men jeg vil jo han skal gå med sele egentlig.
Kristin forsto at han kunne ha ubehag av sele og spesielt rundt hals/nakke der han er litt vond.
Derfor er det herved besluttet at han skal få en selefri periode så får vi se om det blir noen endringer der.
Hun nevnte også dette med skjelvingen hans at dette også kunne ha noe med hode/nakke problematikken hans.
Hvis jeg ikke husker helt feil så er dette fordi senteret som styrer bevegelser(venstre hjernehalvdel og lillehjernen?) er litt i ubalanse og da kommer det skjelving ut i kroppen.
Kanksje vi også ser en slutt på dette etter noen ganger hos Kristin.
Turen hjem gikk som en lek.
Vi gikk tom for vindusspylervæske på vei opp men kjøpte like så godt tre dunker på vei hjem, pluss pølse selvfølgelig.
Når vi var kommet nesten til Sandefjord var første dunk spylervæske oppbrukt.
Bilen sluker jo væske når en må spyle bakvindu og den spyler ekstra mye når nær og fjernlys står på.
I tillegg brukte vi sikkert 300kr i bompenger i dag, og med en fin regning fra politiet(fotoboks) så det ble jammen en dyr kiropraktortime ja...
Uansett, jeg er veldig glad for at vi bestilte time hos Kristin og jeg gleder meg allerede til neste time.
Det tror jeg faktisk Milo gjør også..
Siden Milo ikke liker å gå tur langs her vi bor så måtte bilen ut en liten tur.
Jeg fikk måka rundt bilen og litt i bakken mot veien, kjempe deilig å måke for en gangs skyld, kanskje mest for bakken ikke er glatt under all snøen(takket være min salting og strøing i går).
Vi kjørte ned til bensinstasjonen rett her nede og gikk en fin liten tur.
Milo snusa, rulla og kosa seg og når vi snudde og skulle gå mot bilen igjen så møtte vi ei søt lita kongepuddelfrøken på 8 måneder.
Da må vi jo så klart leke syns Milo.
Det gikk en forrykende fart og den langbeinte frøkna holdt følge hele veien.
Litt dumt syns en sliten Milo men han storkosa seg og gliste nesten helt rundt.
Jeg prøver å bli flinkere til å lese han og jeg tror jeg traff ganske så bra i dag.
Jeg så når han begynte å bli sliten, han kom mot meg oftere og det var akkurat som han sa: "nå mor er jeg dritsliten...orker ikke mer..puhhh...kan vi gå hjem nå??".
Da kom det båndet på og vi sa ha det bra til damene før vi gikk.
Å komme seg hjem og parkere gikk som en lek så kanskje det er håp for oss når vi skal ut å kjøre i morra.
Vi skal spennende ting og håper turen dit og det vi skal på går strålende..
Etter jobb i dag fant jeg ut at vi kunne gå tur på Granholmen der Milo kan løpe løs.
Jeg liker veldig godt å gå tur der og det gjør Milo også siden det er masse å lukte på og plassen er akkurat passe stor til å kunne utforskes grundig hver gang.
Vi har hatt noen dumme opplevelser der tidligere med andre hunder som har jaga han så han er veldig vár på om det er andre hunder der.
Sist gang vi var der gikk det bare fint, han slappa av og kosa seg men gangen før det møtte vi en kollega med hans to hunder. Milo ble redd og løp til bilen.
Heldigvis løper han bare til bilen og står og venter til jeg kommer og slipper han inn og ikke lenger eller at han stikker av, det er jo skrekken..
I dag var det ingen biler på parkeringsplassen og heller ingen hunder eller folk å se men allikevel var det noe som gjorde at han hele tiden var på vakt og han løp mot parkeringsplassen et par ganger men jeg ropte han til meg og han kom heldigvis løpende tilbake.
Vi gikk en liten runde men han var på allerten hele tiden og løp til slutt fra meg og til bilen hvor han sto å venta når jeg kom.
Forferdelig kjedelig at vi ikke kan gå her en gang uten han skal være mistenksom eller redd.
Er ikke så mange steder i Sandefjord hvor han kan løpe løs akkurat.
Jeg vil jo han skal kunne løpe løs så mye han kan, det er jo favoritt tingen hans..
En annen ting han ikke liker er trafikk og det å gå langs vei med biler som suser forbi.
Ikke særlig enkelt når vi da bor langs en trafikkert vei, da blir det jo til at vi må kjøre bort hver gang vi skal går tur.
Litt stress men nødvendig for hans del.
I går gikk vi langs veien her, ned til busstoppet og opp igjen.
Dette er noe vi ikke har gjort på veldig, veldig lenge.
Ikke lange biten men nok til han får gjort det han skal.
Han var kjempe flink i går så derfor tenkte jeg vi kunne øve på det samme i dag.
Blir litt enklere å ta litt seine kveldsturer også da hvis det går fint for han å gå litt langs veien igjen.
Han var kjempe flink ned bakken, snusa og tissa og kosa seg, rulla seg i snøen nede ved busstoppet og vi tusla oppover mot huset igjen.
Han dro lite og tok godbiter og jeg smilte nesten helt rundt så glad jeg ble.
Endelig, tenkte jeg...men gleden var ikke langvarig.
Før jeg hadde rukket å tenkt mer så smalt det voldsomt og Milo blei livredd og han satte i gang med å dra og pese og ble helt vill av skrekk.
Lyden hørtes ikke ut som rakett heller men ordentlig bombesmell.
To smell til kom før vi var hjemme de hundre meterne det var å gå.
Jeg ble litt redd han skulle komme seg løs så hardt måtte jeg holde han igjen så jeg prøvde å bære han, også for at han kanskje kunne føle seg litt mer trygg.
Det gikk greit litt men så måtte han ned å dra som en gal..
Jeg får så vondt av han når han bli så redd, det er så meningsløst unødvendig at det skal smelle sånn i tide og utide men hvem bryr seg vel om det..
Når vi kom inn kunne han ikke få dekkenet fort nok av seg før han løp inn og la seg i senga.
Det positive denne gang var at han ikke løp i buret men i senga og at han ikke skalv i det hele tatt, noe han pleier å gjøre når det smeller.
Da kan han ligge å skjelve lenge etterpå før kroppen roer seg helt.
Fryktelig kjedelig å ikke kunne gå på Granholmen på en stund og heller ikke langs veien her.
Tror kanskje jeg skal prøve meg en liten tur i morra ned bakken her og se hvordan det går før jeg ser om jeg bare må glemme hele prosjektet.
En stor dose positivitet og masse godbiter så kommer vi vel noen meter med gode assosiasjoner.
Jeg krysser iallefall alt jeg har for at det skal gå!
I helgen har det på nytt vært hundemassasjekurs, og denne gang VK3.
Det var bare meg, Astrid og Iselin som var med denne gangen så det tynnes stadig ut i rekkene, kun den harde kjernen igjen.
Jeg og Astrid dro oppover ganske tidlig onsdag siden vi ville komme opp mens det var lyst og få noe utav dagen.
Det var snøfall og masse vind etter Minesund og mot Brummundal og det var lite kjekt å kjøre for å si det mildt.
Det var heldigvis værst den siste 1,5 mila så vi kunne vel ikke klage så veldig men ekkelt å kjøre var det nå.
At vi kom fram med alt i behold var jo det viktigste.
Han vi leier hos hadde måka fint for oss og ledning hang allerede ute sånn jeg kunne bruke cupèvarmeren min, snakk om luksus.
Den kom ganske så godt med siden det ble både -10 og -15 to av dagene.
Iselin kom morgenen etter, på kursdagen, og Milo fikk hilse på blandings Pepsi, chi Adriana, og portisen Jazz som hun også hadde med seg.
Alle fant tonen og ingenting er jo bedre enn det.
På kurset kosa hundene seg og lekte masse i pausene og Milo laga snøengler og tulla med Jazz for det meste.
Han fikk jo nytt Back on track minifilt/teppe som heldigvis kom dagen vi dro til kurset så det hadde han oppi senga si.
Lille Adriana ble jo forelska i Milo OG i senga hans så hun villle nesten flytte inn og tok hver anledning hun fikk til å ligge i senga hans.
Tror nok teppet var en god investering siden han liker det så godt, og fordi jeg håper det vil ha en positiv virkning på kroppen hans og de plagene han har.
Håper vi ser og merker forskjell om ikke lenge.
Etter kursene var det innom butikk og så til huset, lage mat og bare sløve på sofaen.
Vi var jo seinest i seng 22 så det var en litt trøtt og sliten gjeng på kurset denne gangen også.
Hundene slokna tidligere og tidligere for hver kveld og de sov seg nesten gjennom hele siste kursdagen.
Godt at de blir slitne på en god måte, passe mye lek, frisk luft, prøvekaniner for triggerpunkter og bare ro..
En perfekt kurshelg for store og små med andre ord.
Kurset denne gang har tatt for seg nervesystemet, muskler i bakpart og triggerpunkter.
Kjempe spennende med triggerpunkter så nå blir massasjene og behandlingene av hunder enda mer "avansert".
Eva, som har gått hos Carmen før og som var med oss sist kurs, var med denne gangen også og det var så greit å ha to stykker å spørre og få hjelp av.
Eva skal ha egne hundemassasjekurs i Trondheim så sjekk ut FB-siden til Midt Norsk Hundemassasje for kurs som kommer om ikke lenge.
Vi jentene snakka masse om vi kom til å rekke å lese til neste eksamen og massere nok hunder men vi var heldige og fikk utsatt VK 5 som vi skulle hatt i mars til mai så da har jeg også en sjanse til å følge med.
Gleder meg allerede og endelig er jeg inni den gode hundemassasjefeelingen igjen.
Takk for ei flott kurshelg alle !!
Fredag kveld fikk jeg en melding fra mammaen til Jølle som lurte på om jeg kunne være tohundsmamma dagen etter, og selvfølgelig kunne jeg jo det.
Jølle er jo en supersøt godgutt og han og Milo går godt sammen så da er det jo ingen problemer.
Vi hentet Jølle og gikk på tur i Bugården før vi dro hjem, spiste frokost og slappa av.
Milo er jo vant med å være enebarn så han er litt egen på alt som er sitt, også meg, så stakkars Jølle fikk knapt nok se i hans retning før han måtte si litt i fra.
Jeg kunne ikke ta på Jølle uten han måtte kjefte litt og da ble det en liten time-out for Milo nede på rommet.
Jølle fikk da mulighet til å bli litt kjent her uten kjeftesmella, og jeg ser at det er en lur måte å gjøre det på til senere også.
Når Milo fikk komme ut fra rommet og opp i stua så var alt greit.
De fikk bein å spise på og de slappa av og sovna begge to.
Vi hadde en super deilig sløv dag, lekte litt i hagen og gikk en tur på ettermiddagen før det var reker til kvelds.
Jeg fikk sett litt TV og vi gikk kveldsturen rundt 23 før vi kjørte Jølle hjem.
Snille Janne hadde kjøpt Dentastix til meg så nå har Milo noe å kose seg med i lang lang tid.
Sløve bølleJølle snorker som en mann..
...og Milo får ikke sove for det bråker sånn
Takk for at vi fikk være barnevakt - any time :)
Vakker måne..
....vakker sol som står høyere og høyere på himmelen..
....og vakreste Milo
Endelig kom det litt snø her i Sandefjord også.
Snøen er koselig den bare den ikke ligger for lenge eller er teit å kjøre på.
Det er meldt mildvær framover så jeg tror ikke den ligger altfor lenge, heldigvis.
Milo syns snø er stas og lager snøengler til den store gullmedalje, ja rett og slett så mange at mammaen blir litt irritert uansett hvor søt han nå er.
Det er ikke nødvendig å lage ti engler på ti meter..
(Rullinga hans i snø og sånn ellers forstår jeg meg litt mer på nå,men det kan jeg skrive mer om siden)
Gleder til snøen forsvinner igjen jeg..
Sånn ser det ut når vi skal klippe klør.
Vi er på soverommet i senga, har kloklipper, fil, godis og lyslist.
Lyslisten har jeg fordi jeg vil være så sikker som mulig for at jeg ikke kommer til å klippe feil.
Jeg ligger med lyslista ganske nærme sånn jeg ser igjennom kloa(han har to sorte klør og resten er lyse) og ser nerva, derfor er det litt lettere å klippe kort og riktig.
Til tross for at jeg har klippet feil før og har litt liten tålmodighet(kremt..) så er Milo superflink til å klippe klør synes jeg.
I dag filte vi også klørne litt sånn de ikke fliser seg så lett og jeg klippet litt lange hår mellom tredeputene.
Manikyr og pedikyr samtidig som klolipp, for en luksus..
Milo har ingen problemer med å bli tatt på labbene og når han går til massasje så er det heller ingen sak å bli massert på bein og labber.
Vet mange vegrer seg for kloklipp og det å bli tatt på labbene men ikke Milo.
Nok en grunn til å være kjempe stolt over flinke gutten min!
Milo har fått ny sele og nytt koppel fra Hurtta til jul.
Han har tidligere hatt denne Y-selen i str 60 men nå har jeg kjøpt i str 70.
Selen skal være mest til å ha utenpå dekken/genser men blir den for liten til det så kan den kanskje brukes til vanlig også.
Jeg har vært innom dyrebutikk for å prøve selen utenpå dekken og jeg var fornøyd med hvordan selen var på.
Han fikk prøve den for første gang i kveld på tur og jeg er foreløpig fornøyd.
Jeg måtte hele tiden titte på om at den ikke gnagde bak armene og at krysset framme ikke var for langt opp men selen har så grei ut hele turen.
Jeg er stor fan av H-selene og det er dem han bruker til vanlig.
Jeg ønsket en annen sele til å ha oppå dekken fordi der hvor dekkenet festes oppå ryggen er som regel der en H-sele også blir festet og derfor kan det bli litt mye med to fester på nesten samme sted, iallefall når en har litt problemer med ryggen.
Hurttas Y-sele festes ganske langt oppe på ryggen, og ikke langt fra nakken så det er god avstand til festet på dekkenet.
Tiden vil vise om jeg tenkte riktig med å kjøpe selen eller om det ble nok et bomkjøp...
Nyttår er jo den dagen og kvelden flere liker minst av hele året, Milo inkludert.
Jeg har prøvd å forberede litt med DAP og Serene UM i innlegg som du kanskje har lest her.
I fjor synes jeg det hjalp litt og håpet jo det skulle være like bra i år.
Planen for dagen var å gå morgentur og en tur rundt 18 tiden, da kunne han iallefall gjøre det han måtte før det braket løs seinere på kvelden.
Jeg vet jo at han ikke vil ut i hagen for å tisse når det begynner og at kanskje da turen vil være det siste han er ute det året..
Vi gikk ut en tur i halv seks tiden og da hadde allerede vært smell siden kl 16.
Jeg håpet jo i det lengste at vi skulle slippe unna raketter på turen men den gang ei.
Det smalt mye og høyt og turen ble lite hyggelig.
Han pesa og dro og stressa og gjorde lite av det han kanskje måtte.
Han snusa et par plasser og tissa kun et par ganger, litt kjedelig når en vet at han ikke kommer til å gjøre mer før timer etter midnatt..
Vel inne så fikk han nå spist maten sin før han la seg i senga og slappet av.
Radioen sto høyt på og han begynte til og med å gnage på et bein.
Da blir jo et mammahjerte fornøyd når han kan slappe så godt av etter den fæle turen.
Buret er jo hans trygge sted men det brukte han lite og lå helst oppå senga, nok et godt tegn.
Smellene hørte en nesten ikke nede på soverommet og jeg visste han var trygg der nede for seg selv og jeg kunne sitte oppe i stua med god samvittighet.
Jeg tok med pc og rigga meg til nede i senga i 22-23 tida, tente lys og laga meg en kopp te og satte på nett TV.
Milo sov helt fram til litt før midnatt for da braket det løs.
Han lå tett inntil meg og skalv og hadde det ikke så bra.
Det varte heldigvis ikke altfor lenge det værste og han sova igjen når klokka nærma seg halv 1.
Jeg så film og slappa av under dyna og måtte holde meg våken sånn han kunne tisse før vi sovna helt.
Nærmere halv 2 var vi ute og heldigvis slapp vi smell når vi var ute da.
Milo var ikke helt trygg og ville bare inn men jeg måtte tvinge han til å være ute til han var ferdig og han pilte inn, lille sjønningen.
Jeg fikk sett ferdig en film før lyset ble slukket og vi la oss på lading til en ny dag og et nytt år.
Lys til kose og varme på nattbordet
Sengekosekrok
Slapper godt av i senga si før det braker løs
"På kongelig varietè" på nett TV og ekstern høytaler høyt på
I år begynte smellene veldig tidlig synes jeg.
Allerede kl 16 startet det og det fortsatte helt til klokken 0030.
Smellene var mange og veldig høye i år synes jeg og dette ble "bekreftet" fra venner og bekjente over hele landet og til og med folk fra Sverige.
Alle var enige om og var veldig skuffet over at folk kan bryte alle regler og begynne å sende opp raketter fra ettermiddag til natt og med en intensitet som har vært det verste på mange år.
Det har flommet over med savnet meldinger etter hunder og dyr fra i går ettermiddag og jeg håper så inderlig at alle blir funnet i god behold.
Mange eiere er uansvarlige og har hundene løse, til og med nye valper.
Selv om en har hund som ikke har reagert tidligere år så vet en aldri hva som kan skje hvis den blir skremt av høye smell og lyder.
Jeg har sett flere meldinger der hunder har blitt borte fordi dører har blitt åpnet av besøk i huset, som nok ikke er vant med hunder og ikke tenker før de åpner dører og skal ut..
Det er nok mye dårlige hundehold denne dagen men mange er også veldig flinke til å ta hensyn til sine firbeinte små.
Håper folk lærer til neste år og er flinkere da.
Håper alle dere hadde en fin kveld og natt uten redde og engstelige hunder!?
Håper alle får en flott kveld og et fantastisk 2012 !!
NYTTÅRSKLEMMER FRA OSS
Det har skjedd mye spennende i 2011 og spesielt mange lærerike og morsomme hundeting.
Jeg føler meg kjempe heldig som har fått oppleve alle kurs og foredrag og for at jeg har møtt så mange flotte og hyggelige hundefolk, flere vil nok være med meg i lang lang tid framover håper jeg..
I februar/mars var vi på Hundvåg og passet Miro mens Kristine og Jan Henrik var på ferie.
Vi fikk 11 dager sammen og guttene og jeg kosa oss veldig med flotte turer ute og var inne og hadde masse god mat, lek og hygge.
I slutten av mars var jeg ferdig på hundetrenerskolen til Turid Rugaas som jeg begynte på i januar 2010.
Det er vemodig å være ferdig samtidig som det er godt å slippe å kjøre så langt fram og tilbake (selv om det bare var en lørdag og søndag i måneden).
Alt vi har lært her er det viktigste jeg har lært om hund og det kommer til å sitte i ryggmargen så lenge jeg lever.
Vi fikk feire 17. mai hjemme i Sandnes
I juni var jeg på Telenor Arena på Foo Fighters konsert..
..og i juli var det mine store helter Take That som besøkte København.
Jeg dro sammen med Linn Karina og vi hadde en kort tur med en fantastisk konsert jeg aldri kommer til å glemme.
I slutten av juli dro vi til Hällefors og Hundcampus på Aktiv semester.
Det var fra mandag til fredag, uken etter 22 juli da terroren rammet Oslo.
Vi hadde noen utrolig flotte dager med fint vær, grilling hver dag, grunnkurs spesialsøk, forskjellige typer søksøvelser og lek.
Vi møtte mange fantastiske likesinnede hundemennesker og hunder og vi hadde noen fantastiske sammen.
Det er absolutt noe som frister til gjentakelse og du skal se vi drar tilbake en gang til...eller fler.
15. august ble gullgutten 5 år
I slutte av august begynte jeg på grunnkurs i hundemassasje og gikk videregående kurs 1 og 2 i september og november.
Jeg var så heldig å få med meg NKKs oppdretterskoles kurs 1 om genetikk og avl.
Jeg fikk mye ny og spennende kunnskap som jeg kommer til å ta med meg videre i mitt "hundeliv".
I slutten av september var et av de store hundehøydepunktene med den årlige PDTE-konferansen som ble holdt i Oslo/Rica Helsfyr.
Det var flere foredrag hver dag og vi fikk høre om mange spennende tema.
Vi bodde på hotellet og fikk en flott og rolig hotellhelg bare jeg og Milo.
Vi fikk feire jul i Sandnes og hadde noen rolige dager sammen med nærmeste familie.
Det ble liten tid til samvær med øvrig familie og venner med det tar vi igjen i 2012.
Nyttår feires hjemme hos oss selv siden Milo er redd for raketter.
Vi skal storkose oss hjemme alene og jeg håper dagen og kvelden går nærmest smertefritt for Milos del.
Jeg gleder meg til å starte et nytt år med gutten som betyr aller aller mest ♥
Andre ting som har skjedd i 2011:
- Vi er på besøk hos Kristine, Jan Henrik, Miro og Bibbi flere ganger og koser oss med dem, går fine turer sammen og opplever masse gøy og spennende
- Vi treffer gårdsjenta Enja og matmor Margrethe igjen og går tur sammen på Hellestø
- Vi passer gårdsgutt Jølle ei helg mens familien hans er på tur
- Jeg har blogga i 2 år
- Vi har har vært i Kristiansand, på Bjerke og Dogs4all i Lillestrøm og sett flotte hunder på utstillinger.
- Vi har en liten produktanbefaling i Vi med hund
- Jeg er bitt av strikkebasillen igjen og tover tøfler og strikker genser til Milo
- Vi har gått fine turer hjemme på vestlandet bla. i Arboretet og Hellestø og vi har gått tur sammen med og møtt flere nye hundevenner.
- Milo har vært hos kiropraktor for første gang.
TUSEN TAKK ALLE FOR AT DERE HAR GJORT 2011 TIL DET FLOTTE ÅRET DET HAR VÆRT! HÅPER DERE VIL BLI MED PÅ ET ENDA MER SPENNENDE 2012, HVA NÅ ENN DET MÅTTE BRINGE..
